Hvordan kan mønsterark brukes til læring, og blir det betraktet som læring?

Bilde hentet fra artikkelen: https://www.idunn.no/file/pdf/66831730/npt_2016_01_pdf.pdf 

Hva er det som blir betegnet som en tekst? Er det nødvendig at en tekst inneholder skrift og ord? Hva med en tekst som kun er basert på bilder? Forteller ikke bilder en historie i seg selv? I dette blogginnlegget ønsker jeg å ta utgangspunkt i artikkelen Mønsterarket som læringsobjekt – Hva lærer et barn av å fylle ut en side i en fargeleggingsbok?av Maja Michaelsen skrevet i 2016. Artikkelen er en liten del av et større doktorgradsprosjekt vedkommende har utført. Jeg ønsker å sette artikkelen i sammenheng med literacyfaget, og se på hvordan holdningene til mønsterark er i forbindelse med læreplanen i norsk. Hva kan som sagt defineres som en tekst, og hvordan kan vi si at barn lærer av å bruke denne formen for tekst? 

Hva handler artikkelen om?

Maja Michelsen ønsker i denne artikkelen å utforske læringspotensialet i et mønsterark fra en fargeleggingsbok. Forskningen sentreres rundt Kaisa, som har fått et fiktivt navn. Problemstillingen Michelsen har sentrert forskningen rundt er; «På hvilke måter kan et mønsterark i en fargeleggingsbok fungere som ressurs for læring, og hvordan kommer et barns individuelle læring til uttrykk når det gir mønsterarket meningsfullt innhold?». (Michaelsen, 2016: 4) Michelsen ser også på samarbeidet mellom den tradisjonelle «barnslige» måten å tegne på og dagens populærkultur. Kaisas kreativitet blir her slått sammen med dagens populærkultur. Forfatteren sier selv at hun har et sosialsemiotisk perspektiv på tegning som går ut på at hun betrakter tegning som noe man kan tenke med og lære med. Mønsterarket blir her betraktet som en ressurs for læring. 

Utgangspunktet for artikkelen er doktorgradsprosjektet «Teksthendelser i barns hverdag» der Michelsen flere barns utvikling av literacy. Eksempelet i denne artikkelen er derfor en undersøkelse av én teksthendelse hos ett barn. Michaelsen trekker frem to ulike analyseverktøy hun har anvendt i analysen av tegningen til Kaisa. Den ene analysen går ut på hvilken rolle tegningen har i Kaisa sitt hjem, og hvordan dette rommet til Kaisa kan påvirke læringen. Hvis hun er en aktiv leser vil rommet bære preg av flere teksthendelser som har foregått forut tegningen. Det andre analyseverktøyet går ut på å analysere selve tegningen, dens form, farge, rytme og så videre. Med andre ord har Michaelsen analysert tegningen ut ifra Kaisas tilværelse, og selve tegningen.

Michaelsen trekker også frem at literacy tradisjonelt sett har vært knyttet til modaliteten skrift, men støtter sine argumenter for bruk av mønsterarket som skrift i Kress og van Leeuwens visuelle grammatikk (2006) og tenkningen til New London Group (Cope & Kalantzis 2000). Disse forskerne mener nemlig at tekstlig mening kan fremstå fra andre modaliteter enn tekst. Hun argumenterer selv for bruken av mønsterarket som tekst på grunn av Kaisa sine egne uttalelser og framstillinger av tegningen. Michaelsen hevder at teksten er et «(...) uttrykk for en repetert tekstlig læringsaktivitet». (Michaelsen, 2016: 6). 

Mønsterark som teksthendelse

I Blikstad-Balas blir teksthendelser beskrevet som alle typer hendelser i ens dagligliv der tekst spiller en rolle. (Blikstad-Balas, 2016: 45) Alle hendelser som oppstår i livet ditt som omhandler tekst blir derfor definert som en teksthendelse. Blikstad-Balas poengterer dog at skrift kan opptre på mange forskjellige måter, og at til og med en samtale om en tekst eller skrift kan oppfattes som en teksthendelse. «Begrepet er nyttig fordi det gjør det mulig å studere forskjellige situasjoner der tekster inngår – og undersøke eventuelle mønstre i hvordan ulike tekster brukes». (Ibid.) Med dette kan vi derfor tolke en teksthendelse som noe annet enn bare en situasjon som involvere skrift direkte. Hvordan mønsterarket til Kaisa kan bli definert som en teksthendelse begrunner Michaelsen, på bakgrunn av Barton og Hamilton, at teksthendelser springer «(...) ut av tekstpraksiser, der begrepet tekstpraksis viser til normer og verdier som ligger til grunn for teksthendelsene». (Michaelsen, 2016: 6) Begrepet tekstpraksiser blir blant annet definert som «(...) overordnede, generelle mønstre i måtene teksthendelsene skjer på». (Blikstad-Balas, 2016: 46) Altså er tekstpraksiser flere generelle måter teksthendelser foregår på. Som tidligere nevnt i avsnittet var også tekstpraksiser basert på normer og verdier som lå til grunn for teksthendelsene, og med dette mener Michaelsen at tegningen som Kaisa har laget kan (...) betraktes som et uttrykk for de implisitte holdningene som er koblet til læringskulturen som Kaisa deltar i på fritiden». (Michaelsen, 2016: 6) Derfor er det altså mulig å se på tegningen som en teksthendelse, og selve handlingen som en tekstpraksis, fordi det bygger på hennes tidligere erfaringer og inntrykk av tidligere arbeid med tekster. Det var også, som tidligere nevnt, derfor Michaelsen valgte å kalle tegningen til Kaisa for en tekst fordi Kaisa selv omtalte tegningen i så stor grad at det ble naturlig at dette var en teksthendelse. 

Kan mønsterark betraktet som læring? 

Michaelsen nevner at LK06 kom med hovedområdet «Sammensatte tekster», som inngår i læreplanen NOR1-04. I læreplanen står det følgende innenfor hovedområdet; «Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk». (Utdanningsdirektoratet, 2006: 2). Det virker som om Michaelsen trekker frem dette for å underbygge sin argumentasjon om at mønsterarket kan sees på som en del av dette utvidede tekstbegrepet. Artikkelen ble derimot skrevet i 2016 og allerede i 2013 falt dette hovedområdet bort fra læreplanen. I den nyere læreplanen NOR1-05 finnes ikke hovedområdet Sammensatte tekster lengre, men sammensatte tekster blir nevnt under hovedområdet Skriftlig kommunikasjon; «Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme». (Utdanningsdirektoratet, 2013: 2) Det virker som om den nyere læreplanen ikke vektlegger bilder som en del av tekstbegrepet, men Michaelsen legger allikevel videre frem relevante argumenter for at mønsterarket kan brukes som læring på vei til det utvidede tekstbegrepet. Michaelsen tolker det som om barna har et behov for å utvikle visuell kompetanse knyttet til de ulike fagene. (Michaelsen, 2016: 6) Selv om læreplanen kanskje ikke fokuserer på visuell kompetanse som en nødvendighet i opplæringen mener Michaelsen at det er nettopp denne kompetansen barna trenger senere for å bryte med samtidens tekstnormer, og at arbeid med for eksempel mønsterark bidrar til opplæring i estetisk refleksjon. (Michaelsen, 2016: 13)

Hvordan kan mønsterark brukes til læring, og blir det betraktet som læring? 

Det jeg er mest interessert i når det gjelder denne artikkelen er diskusjonen om hvorvidt en tegning, eller et mønsterark, kan bli definert som en tekst. Slik som læreplanen er formulert per dags dato bærer den preg av at tekst omhandler skrift og helt konkret bokstaver. Den tidligere læreplanen i norsk, NOR1-04 var i mine øyne litt mer åpen for andre former for tekst og definerte sammensatte tekster konkret som en sammensetning av lyd, bilder og tekst. Det er verdt å merke at Michaelsen har notert helt i slutten av artikkelen at «(...) i revideringen av LK06 i 2013 ble kompetansemålene for hovedområdet «sammensatte tekster» integrert i de andre hovedområdene». (Michaelsen, 2016: 13) Slik jeg ser det når jeg leser den reviderte læreplanen er at det er mindre fokus på bilder som tekst, og vi ønsker hele tiden klarere læreplaner. Uklare læreplaner kommer alltid til å påvirke læreres oppfatninger av hvordan undervisning skal drives, og hva som er viktig i undervisningen.

I mine øyne er en tegning like mye en teksthendelse som en skriftlig artikkel. Vi har gjennom grunnskolen, videregående og nå lektorstudiet i nordisk blitt opplært til at bilder og malerier forteller en historie. Allerede første semesteret av studiet innen emnet NORD1108 studerte vi malerier fra ulike tidsperioder i sammenheng med de litterære verkene vi skulle studere. Hvorfor? Fordi de sa noe om samtiden, de hadde en fortelling å fortelle. Dermed kan vi også se på tegninger som et uttrykk for noe et individ ønsker å fortelle, og en måte å lære en annen form for tekst. «Gjennom å lære å uttrykke seg visuelt på en bevisst måte får barnet også mulighet til å utvikle sin egen personlige stemme. Dette vil igjen gi barnet mulighet for å bli hørt». (Ibid.) 

Skrevet av Ida Folde Ytrestøyl 

Litteratur

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Michaelsen, M. (2016). Mønsterarket som læringsobjekt – Hva lærer et barn av å fylle ut en side i en fargeleggingsbok? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1. DOI: 10.18261/issn.1504-2987-2016-01-01, s. 3-13. 

Utdanningsdirektoratet. (2006). Hovedområder. Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-04/Hele/Hovedomraader 10.10.2019.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Hovedområder.Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Hovedomraader 10.10.2019